
Buret til småtrolla

En nyskjerrig Kenneth
George er vanskelig å få fine bilete av. Delvis på grunn av at han er så tynn og stusselig utsjånadsmessig, men også fordi han helst vil vere so nær meg at det vert vanskelig! Han føller meg som en hund frå rom til rom, og vil helst ligge på fanget heile tida. Set eg meg i sofan tek det få sekunder før han har lagt seg godt til rette!

Ein tynn skrott kaster seg over matfatet

George slapper av under teppet

Hei på dei George!
Lik dette:
Ver den første til å like dette post.
Dette innlegget vart posta den februar 28, 2011 at 7:39 PM og arkivert under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed.
Du kan leggje att svar, eller tilbakesporing frå sida di.