Eg har lenge sett fram til denne etterlengta Oslo turen. Den har haldt meg gåande dei siste månadane når eg har slitt med einsamheita og grubla på kva valg eg må ta her i livet for å få livet mitt på rett kjør.
Kenneth og Norman vart levert hoss naboen, og George vart levert på klinikken. Då var eg klar. Oslo here I come! Eg skulle besøke Asgeir og Eivind, to gamle skulekamerater frå vidaregåande, og det var utrulig kjekt å sjå dei att. Det er som om eg aldri har vore vekke når eg møter dei, og eg får lov å vere meg sjølv på godt og vondt. Det var akkurat dette eg trenge.
Eg hadde fått beskjed om alt eg trengde å ha med meg var tannkost, godt humør og godt ver. I stålande sol og -5 grader sto Eivind på togstasjonen og møtte meg med eit stort smil. Derfrå gjekk det bare oppover. Vi laga god mat, for på byen, såg VM og var på teater-sport med Harald Eia. Eg og Asgeir vandra rundt i bydeler og gater eg kun har hørt om på monopol, og diverse kafeer vart besøkte. Eg har bestillt min førte “kaffe” i helga, og er stor førnøgd med meg sjølv, sjølvom den besto mest av kakao. En “sjoko-mojo” med krem og ekspresso, stor stas.
Då eg satt på flytoget på veg heim var eg svært lite innstillt på å reise tilbake til Harrogate. Slik er det kvar gong eg reiser heimanfrå, og eg byrjar eigentleg å bli vant med det. Men lettere blir det ikkje av den grunn. Då eg kom til Amsterdam gjekk eg på auto pilot, og merka ikkje før eg hadde satt meg ned med ei bok ved utgangen at eg var ved feil gate! Eg hadde gått rett til Oslo avgangen, og var klar for å dra rett tilbake. Eg tok då ei heilomvending og vandra meg molefunken til Leeds avgangen i stadenfor.
Eg var gla eg kunne hente George på klinikken å ta han med meg heim, så ikkje det vart så tomt i leiligheita. Han var gla for å sjå meg og kravla rett opp på fanget mitt. Eg humrar litt for meg sjølv når eg tenker på at det er mange menn i litt liv, og eg er glad for at eg har nokre i leiligheita og nokre der heime som alltid er gla for å sjå meg. Eg er utrulig gla i dei alle sammen og ville ikkje vert dei forutan.